Tekst: MatPrat Foto: MatPrat
Fårikål har for mange nordmenn vært en viktig del av norsk matkultur i flere generasjoner- og slik er det fortsatt. Fårikål er Norges ubestridte nasjonalrett og smaker godt både som husmannskost og festmat, og smaker kanskje enda bedre dagen etter at den er laget.
– For én ting er sikkert: Fårikål er verdens beste grunn til å samle store og små til høstens etegilde rundt den dampende gryta, sier Bjørn Tore Teigen, matrådgiver i MatPrat.
Er fårikålen egentlig norsk?
Hvor, hvordan og hvorfor oppsto den? Historien sier, men det er slett ikke bevist, at denne enkle retten har sitt opphav fra det danske kjøkken, og at den først kom til borgerskapet i Kristiania på 1800-tallet da både skikker og språk var sterkt påvirket av dansk. Den danske retten «And nedlagt i Hvitkål» er nevnt i Lærebog for Husholdningen av Hanna Winsnes. Ettersom det var lite and i Norge, var det naturlig å bytte den mot lammekjøtt.
Fra enkel hverdagsmat til egen festdag
Opprinnelig var fårikål en vanlig hverdagsmiddag, i alle fall på landsbygda. Det var i den tid mor stelte hjemme på heltid og hadde tid til å koke kjøtt, da melk – og helst surmelk – var mest vanlig drikke til. Etter hvert som tiden brukt til matlaging ble knappere, ble fårikål en mye brukt søndagsmiddag med hjemmebrygget øl til. Det var i den tiden barna spiste «voksenmat» og ikke sutret ved bordet.
Nå er fårikål oppgradert til gjestemat, i hvert fall når gjestene er nære venner og du ikke trenger duk på bordet. En rykende varm fårikålgryte midt på bordet innbyr i høyeste grad til uformell stemning og sosialt velvære. En nasjonalrett krever sin egen festdag, fårikål har fått sin den siste torsdagen i september.
Krydret av naturen
Norsk lam er en eksklusiv råvare som norske og utenlandske kokker bruker med stolthet og respekt som den delikatessen det er.
– Det er ikke så rart at norsk lam er i verdensklasse når man ser hvor de lever og hva de spiser. Sauen er svært selektiv i kosten, og liker seg best der beitet er på det beste og mest næringsrike. På fjellet møter man ofte på sauer som beiter helt i kanten av der snøen smelter. Den første vegetasjonen som gror opp etter at snøen har smeltet, er svært næringsrikt og smakfullt for sauen, sier Teigen.
Nasjonalromantisk og patriotisk
Over 70 prosent av befolkningen spiser fårikål hver høst, og retten vinner stadig nye tilhengere. Nasjonalretten er populær som aldri før. Fårikål er høstens mest omtalte matrett, og fårikålentusiaster finnes i alle aldre overalt i Norge – og langt utover landets grenser. Populariteten skyldes flere forhold. En viktig årsak er nok den enkle tilberedningen og den uformelle måten å innta tradisjonsmaten på.
Oppskrift på fårikål
Ingredienser
4 porsjoner
1 ½ kg fårikålkjøtt
1 ½ kg hodekål
4 ts hel pepper
2 ts salt
3 dl van
Slik gjør du
1. Del hodekålen i båter.
2. Legg kjøtt og kål lagvis i en gryte (kjøtt nederst med fettsiden ned). Strø salt og pepper mellom lagene. Pepperkornene kan eventuelt legges i en spesiell pepperholder. Noen liker også å jevne fårikålen. Strø da litt hvetemel, cirka 1-2 ss per fire porsjoner, mellom lagene.
3. Hell på vann. Kok opp, sett på lokk og senk varmen. La fårikålen trekke til kjøttet er mørt (til det løsner fra benet), cirka 2,5 timer.
Fårikålen serveres rykende varm med kokte poteter.
Visste du at..
- Hvis du skal lage fårikål til mange, trenger du en ti-liters kjele eller to fem-liters til ti porsjoner.
- Du kan gjerne bruke fårikålkjøtt av får i stedet for lam, men husk at fårekjøttet trenger lenger tilberedningstid. Kok eventuelt fårekjøttet én time på forhånd.
Flere oppskrifter finner du på www.matprat.no.