Arnt Steffensen
Leder i Kost- og ernæringsforbundet
Vi har jo sett bildene. Velkledd ung kvinne, uten antydning til trøtte øyne og morgenfrisyre. Pent dekket frokostbord med limegrønt servise og nyplukkede margeritter i en liten vase. Nypresset appelsinjuice, grønnsaksmoothie, ferske rundstykker, yoghurt og tidsriktig fruktsalat med quinoa, nøtter og agavesirup. Det er åpenbart at kvinnen har tenkt å sitte lenge, siden hun også har laget seg en stor kanne te.
Kanskje vanlige folk har det sånn der ute, hva vet jeg, men jeg tviler. For mange handler det om å stå opp i sekstiden, og i løpet av en drøy time skal man dusje og stelle seg, stryke skjorte, få satt i gang resten av familien, smøre matpakker, planlegge dagens logistikk og pusse tennene, før man ramler ut døra litt over sju. I den grad det blir tid til frokost, begrenser det seg til en halv brødskive ved kjøkkenbenken, i beste fall litt havregryn, og to slurker lunken kaffe.
De færreste har tid til velkomponerte frokoster på en vanlig tirsdag i februar. Likevel omtaler vi måltidet vi har minst tid til å lage og dårligst tid til å spise, som dagens viktigste. Det er ikke alltid ting henger helt sammen.
Viktig for alle
Vi vet at barn som kommer på skolen uten å ha spist frokost blir ukonsentrerte og urolige. I eldreomsorgen har vi nattefaste, altså tidsrommet mellom kveldsmat og frokost. Den skal ikke overstige elleve timer, for å forebygge underernæring. Frokost er altså viktig for både unge og gamle. Så hvorfor tror vi det er annerledes for voksne?
Innimellom dukker det opp reportasjer der en ernæringsekspert (som tilfeldigvis kommer ut med en bok) sier at man bør droppe frokosten. Slikt skal man ta med en klype salt. Det er enkelt å finne rapporter og enkeltstudier som går på tvers av de offisielle kostrådene. Det vi skal vite er at helsemyndighetenes råd ikke er basert på én studie eller én fagperson, men på flere tusen studier fra flere tusen fagpersoner fra hele verden, over en periode som strekker seg over flere år. Så når Helsedirektoratet sier det er lurt å starte dagen med en sunn frokost, så er det gode grunner til det.
Energi og næring
Selvfølgelig overlever en frisk, voksen person helt fint uten å spise frokost. Det er bare ikke så veldig lurt. Det handler om noe så enkelt at kroppen trenger energi og næring om morgenen. Hvis du spiste litt kveldsmat i åttetiden, dropper frokosten og drøyer til lunsj, går kroppen 15 – 16 timer uten å få næring. Når kroppen har brukt opp næringsstoffene den fikk dagen i forveien, går den for halv maskin. Du dør ikke av det, kroppen er grei sånn, men du blir fort ukonsentrert, trøtt og svimmel. Det blir som å ha bil, den trenger drivstoff. Det nytter ikke å leve på minnene om bensinen den fikk i går.
Noen tenker kanskje på kiloene, men hvis man dropper frokosten fordi man slanker seg, så lurer man gjerne seg selv. Det er det totale næringsinntaket i løpet av dagen som er viktig. I praksis går man i halvsvime fram til lunsj, og tar da litt ekstra mat på tallerkenen, fordi man er skrubbsulten. Hvis man ikke allerede har falt for fristelsen og kjøpt en hvetebolle, fordi det røynet på i ti-tiden og man bare måtte ha noe.
Bruk sommeren
Nå som det er sommer har mange kanskje litt bedre tid enn ellers, enten det nå er på hytta eller hjemme. Kanskje er det et passende tidspunkt å se på frokostrutinene med et kritisk blikk, hvis du ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Hvis du oppriktig har lyst på fruktsalat og yoghurt til frokost, men ser at du aldri har tid til dette på morgenen, så kan du jo lage fruktsalaten kvelden i forveien. Det betyr bare ti minutter mindre på sosiale medier. Vanskelig, men ikke umulig.
Det må ikke være et perfekt balansert kosthold hele tiden. Det holder lenge å bruke sunn fornuft, og ha kostrådene i bakhodet. Grovt brød i stedet for loff. Makrell i tomat, ikke sjokoladepålegg. De vanlige tingene.
God sommerfrokost!
Av Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta