Tekst: Katrine Andreassen / Foto: Tove K. Breistein
Mindre matsvinn er bra både for miljøet og lommeboken, og ofte kan veldig enkle grep utgjøre en stor forskjell.
Etter å ha jobbet flere år i et renovasjonsselskap, fikk Mette Nygård Havre for alvor øynene opp for hvor mye spisbar mat vi nordmenn kaster.
– Det var uåpnede pakker med laksefileter, pølser, brød, frukt – ja, selv hermetikk og tørrvarer kaster folk. Dette er jo mat som så å si aldri går ut på dato, sier hun.
For Havre ble det viktig å gjøre en innsats, og hun opprettet brukeren ”Spis opp maten” både på Instagram og Facebook. Etter hvert utvidet hun også med en nettside, og i dag har hun over 45 000 følgere og jobber på heltid med å motivere nordmenn til å redusere matsvinnet.
Mye i søpla
– I løpet av de siste årene har det heldigvis skjedd mye på dette området. Restauranter, butikker og ikke minst politikere har satt matsvinn på dagsorden, og det er satt som mål at matsvinnet skal halveres innen 2030, sier hun.
Hun syns det er flott at de fleste butikker har begynt å selge mat som snart går over på dato til redusert pris, men er overbevist om at det fortsatt er mye som kan gjøres. Ikke minst hjemme hos oss forbrukere.
– Her i landet kaster vi i snitt 42,6 kg spisbar mat hver hvert år, sier hun.
Bruk sansene
Når hver og en av oss kaster over 40 kilo mat, betyr det at vi kaster 20 milliarder kroner rett i avfallet. Det betyr også at vi kaster mat som kunne mettet 800 000 mager hvert år.
– Mye av grunnen til at vi kaster så mye, er nok at mange lider av datoskrekk. Både unge og eldre kaster mat bare fordi datoen er passert. Heldigvis har flere produsenter nå begynt å merke maten med ”best før, men ikke dårlig etter”, og dette håper jeg vil hjelpe, sier Havre.
Hun oppfordrer til å bruke sansene bedre før noe går i søpla. Hvis maten lukter greit, smaker greit og ser normal ut, er det ingen grunn til å la datomerkingen styre hva som kastes og ikke.
Innfør en restedag
Hjemme hos Havre har de gjort flere grep selv. De kaller seg matreddere og barna på ni og tolv er minst like engasjerte som mamma.
– Vi startet med å se nøye på hva vi kastet mest av og kom frem til at mye middagsrester gikk i søpla. Vi begynte derfor med restetorsdag, så dette er dagen da alle vet at ukens rester kommer på bordet. Gjerne i fornyet variant, sier hun.
For rester etter tacomiddagen kan bli en god omelett, spagetti og kjøttsaus kan bli muffins, torskemiddagen blir en god fiskegrateng og det meste smaker godt i en gryte med saus.
Redd single bananer
– Det er også en god idé å spise middagsrester som lunsj neste dag. Barna har nå med seg middagsrester i matboksen flere ganger i uken, og dette har spredt seg. Andre barn synes maten deres så spennende ut og ville gjerne ha middagsrester med seg de også, sier Havre.
Frukt som blir liggende litt lenge i fruktfatet fryser familien ned og bruker til smoothie, og de er også bevisst på hva de plukker når de først er ute og handler frukt.
– I Norge kastes det 60 000 bananer hver dag. Det er veldig mange bananer, og noe av grunnen er de mange single bananene som blir liggende igjen når folk tar med seg deler av en klase. Mitt tips er å redde de single bananene. Ta med deg fire single i stedet for en klase, sier hun.
Sparer penger
Havre tror mange flere kan gjøre mye mer, og at det ofte bare er et lite dytt som skal til. En påminnelse om å sjekke maten som ligger til 40 eller 50 prosent i butikken og om å bruke opp restene i stedet for å kaste dem.
– En motivasjon kan kanskje være at dette også merkes godt på lommeboken. Miljø og lommebok går hånd i hånd på dette området, og det gir for de fleste en god følelse både å spare penger og å ta vare på miljøet, sier hun.