Tekst: K
I Norge kaster vi hvert år mat for minst 20 milliarder kroner. Dette er mat vi helt fint kunne ha spist. Å resusere matsvinnet er derfor veldig viktig.
– En tredjedel av maten som produseres kastes samtidig som nesten en milliard mennesker sulter eller er feilernærte. Bare i Norge kaster vi årlig 355 000 tonn mat som burde vært spist, sier kommunikasjonssjef i Matvett AS, Anne Marie Schrøder.Hun forteller at matproduksjon globalt står for 30 prosent av klimagassutslippene, og at matsvinn representerer omtrent ti prosent av utslippene.– Det å redusere matsvinn er bra for økonomien og klima, samtidig som det gir en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, sier hun.
Samarbeider
Matbransjen og myndighetene signerte i juni en avtale om å redusere matsvinn, og i høst signerte 37 ledende bedrifter fra matindustrien, dagligvarehandelen og serveringsbransjen en erklæring der de tilsluttet seg målene om å halvere matsvinnet innen 2030. Dette i tråd med FNs bærekraftmål. De skal levere data på matsvinn og jobbe med tiltak i egen bedrift og i nettverk med andre.
– Matvett mener det er gjennom samarbeid på tvers av bransjen, med myndigheter og ute i kommunene at vi kan løse matsvinnfloken. Vi jobber derfor hardt for å få til en bransjeavtale alle er med i, sier hun.
Schrøder forteller at bedriftene allerede gjør mye.
– De jobber med å utvikle emballasjeløsninger på ferskpakkede matvarer for å sikre bedre holdbarhet og tilpasse størrelser for single husstander. Noen butikker har blant annet begynt å selge små brød til samme kilopris som store, sier Schrøder.
Fokus på gjestene
– Serveringsbransjen tar også grep. Over 650 spisesteder er med i et prosjekt som NorgesGruppen tok initiativ til og som Matvett er prosjektleder for. KuttMatsvinn2020 har som mål å få med minst halvparten av norske spisesteder på å redusere matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Så langt har vi blant annet med flere ledende hotell- og kantinekjeder, sier hun.
Serveringsstedene skal kartlegge omfanget av matsvinnet og hvor det stammer fra, kurse ansatte i hvordan de jobber med å måle og redusere svinnet og skape en kultur for å få alle med på arbeidet.
– Det jobbes også med å få gjestene til å spise opp før de forsyner seg med mer fordi vi vet at mye av svinnet oppstår på gjestenes tallerkener og på buffeten, sier hun.
Bruk sansene
Også vi forbrukere må bli mer bevisste.
– Vi må innse at all mat har verdi og at den øker jo lenger ut i verdikjeden vi kommer. Det vil si at en biff på din tallerken har høyere verdi både i kroner og klima- og miljøavtrykk enn kua som beiter på jordet, sier hun.
Det samme gjelder de litt brune, langreiste bananene og brødet som er litt tørt.
– Vi kaster 100 000 brød om dagen. I sum blir det brød for tre millioner om dagen hvis hvert brød koster 30 kroner, sier hun.
Vi kjøper for mye, lager for mye mat og tar ikke vare på restene.
– Dersom vi planlegger bedre og stoler mer på sansene enn datomerkingen er mye gjort. Hvis vi i tillegg spør oss hva vi har og ikke hva vi har lyst på til en hver tid, får vi også spist fiskekakene i skapet før de blir dårlige, selv om vi har mer lyst på sushi, sier Schrøder.