Home » Bærekraftig mat » Bærekraftig kosthold må ikke gå ut over matgleden
Bærekraftig mat

Bærekraftig kosthold må ikke gå ut over matgleden

Arnt Steffensen
Arnt Steffensen
Foto: Morten Holt

Bærekraft er det nye moteordet, som brukes i alle sammenhenger, uansett tema. Vi hører om klimaavtrykk, befolkningsvekst, miljø og helse. Vi hører vi må endre måten vi spiser på, hvis ikke verden skal bryte sammen. Problemet er, hvis jeg har forstått det rett, at det ikke er nok mat til å fø hele jordas befolkning i fremtiden.

Derfor bør rødt kjøtt erstattes av linser og insekter. Men så står jeg der i matbutikken en vanlig tirsdag. Jeg prøver jo å være en god samfunnsborger, men er forvirret. For hva betyr egentlig bærekraftig kosthold i praksis?

Svaret avhenger av hvem du spør. Det er et villniss der ute, av næringsmiddelindustri, organisasjoner, myndigheter og andre aktører. Alle har sin agenda, og alle bruker bærekraft som sannhetsbevis for det de holder på med. Og fordi temaet er komplisert, kan for eksempel både kjøttbransjen og vegetarforkjempere med god samvittighet bruke bærekraft som argument.

Hva er egentlig bærekraftig?

Alt henger sammen med alt, og dilemmaene står i kø. Er det bærekraftig å spise linser og bønner, når disse er fraktet tusenvis av kilometer gjennom Europa i en forurensende trailer? Er vegetarburgeren bærekraftig, hvis den er laget av genmodifiserte soyabønner fra Sør-Amerika? Er det bærekraftig med fisk fra Norskekysten, når den først sendes til Asia for å bli filetert av billig arbeidskraft, før den flys tilbake til en frysedisk nær deg?

Uansett hva du gjør positivt på ett område, så kommer du i minus på et annet. Det er jo ikke rart en stakkars forbruker blir forvirret, for hvem skal man egentlig lytte til? Tja, mitt tips er den amerikanske matskribenten Michael Pollan. Han har formulert sju små ord, som rommer mye av essensen rundt et bærekraftig kosthold:

Eat food. Mostly plants. Not too much.

Alltid noe du kan gjøre

For det er alltid noen småting du kan gjøre. Råvarer rett fra naturen er for eksempel så bærekraftig som det kan få blitt. Kanskje har du tilgang på elgkjøtt. Kanskje bor du langs kysten, og kan fiske noen middager selv. Kanskje har du skog i nærheten, som akkurat nå bugner av sopp og bær. Men folk flest bor jo i byene, og da kan man gjøre andre ting. Kjøpe litt mindre bearbeidet mat, av den typen bestemoren din ikke ville kjent igjen. Kjøpe norske grønnsaker når det er sesong for det. Og fremfor alt: Ikke kaste mat! Matsvinn er utrolig lite bærekraftig. Husholdningene står for en stor del av det totale matsvinnet. Ved å bruke maten i kjøleskapet og i fryseren før den blir dårlig, gjør du faktisk en forskjell.

Det viktigste er at matgleden ikke forsvinner. Det er ikke noen vits å erstatte noe du liker med noe du ikke liker, uansett hvor høyverdig motivet er. Livet skal være verdt å leve, og måltidene hører til livets høydepunkter. Ta heller noen små og overkommelige grep, så kan myndighetene ta seg av de store.

Av Arnt Steffensen, leder, Kost- og ernæringsforbundet

Next article